Ekstremisme og andre trusler mot demokratiet er en stor utfordring i Norge i dag. Hatefulle ytringer og hatkriminalitet øker. Deltakelse i en demokratisk offentlighet innebærer for mange reell risiko for hets, hat og i verste fall drapstrusler. I forbindelse med 10-års markeringen etter 22. juli vokste det fram en gryende erkjennelse om at utviklingen de siste ti årene viser at man ikke har gjort nok for å motvirke ekstreme holdninger og handlinger.
– Vi på Utøya vil ta et større ansvar for at denne erkjennelsen ikke begrenses til refleksjon i forbindelse med en markering, men manifesterer seg i handling.
– Vi på Utøya vil ta et større ansvar for at denne erkjennelsen ikke begrenses til refleksjon i forbindelse med en markering, men manifesterer seg i handling, sier Lars Gudmundsson som er leder for Demokrativerksted-aktivitetene i Hegnhuset på Utøya. Utøya som sted – med sin nære historie – har et stort potensial for å ta en slik rolle i enda større grad enn vi allerede gjør, avslutter Gudmundson.
I samarbeid med Fritt Ord vil vi på Utøya fra 2022 styrke denne delen av arbeidet vårt og blant annet arrangere en rekke samlinger for eksperter, praktikere, ansatte, utøvere, aktivister og andre med en aktiv rolle på viktige samfunnsarenaer lokalt og nasjonalt. Forebygging av ekstremisme må foregå der man kan møte diskriminering, rasisme, konspirasjonsteorier og hatefulle ytringer. Vi jobber derfor for å bidra med erfaringsbaserte og praksis-rettede verktøy for å motvirke ekstremisme på ulike samfunnsarenaer.
– For Fritt Ord er dette et viktig område å støtte og vi bidrar derfor med 1 million kroner til dette prosjektet.
– For Fritt Ord er dette et viktig område å støtte og vi bidrar derfor med 1 million kroner til dette prosjektet, sier direktør i Fritt Ord, Knut Olav Åmås. Målet er klart: sammen skal vi styrke oss som samfunn i møtet med hat og ekstremisme, avslutter Åmås.
